​

---

Endelig konklusjon #1
Joggesko av sitkagran
30x9x12 cm
2021 ​

Endelig konklusjon #2/3
Treskjeer av rødhyll og gullregn
16x4x2 cm
2021 

Endelig konklusjon #4
Installasjon treskje, tuja, havregrøt
​200x30x40 cm
Dokumentasjon fra utstillingen Heimkomst 
Gruppe-11 /Gyldenpris Kunsthall, Bergen
2021 
​

Jeg forsøker å gjøre mindre. Å skape mindre og å gjøre det langsommere. Å gjøre ingenting. Alt er oppfunnet, alt er bygd. Alt er produsert. Vi kom hit og alt var ferdig oppbrukt. Det beste vi kan gjøre nå, er å ikke gjøre noe. Å gjøre så lite som mulig. så sakte som mulig og å skape objekter som først og fremst er ideer. Tenke mer. Observere og reflektere over tingenes tilstand. 

Det vokser trær her som ikke blir sett på som en naturlig del av naturen. De kom hit etter år 1800 og regnes for fremmede å være. De er vurdert etter hvor stor risiko de har for å fortrenge de andre plantene. Både rødhyll, gullregn og tuja er prydtrær, men giftige og uønskede i naturen. 

Treverket, trevlet og grovt mot hendene. Spikkekniven. 
Det grunnleggende. Spise grøt til frokost. Et tapt håndverk. Jeg trener på å spikke. En tradisjon som ingen nær meg, lenger kan lære meg. Skjea er det mest ufarlige våpenet. Pennen gikk for å være et mektigere våpen enn sverdet. Skjea derimot er passifist. Skjea tar i mot passivt og fører grøten til munnen. En gammel mann jeg aldri fikk møte hadde en skje. Det var hans skje som han bar i en snor rundt hofta. Med den spiste han alle måltidene. Han slikket den ren etter å ha spist, og skylte den i kaldt vann før han hang den tilbake til hoftekammen. 

Å jobbe med håndverk er et for meg en protest. ​